Asker Skiklubb

Asker Skiklubb Hopp

Asker Skiklubb, hoppgruppa 1989-2004

Nedenforstående tekst er ført i pennen av Tor Dølvik, og ble publisert i Klubbavisas 115-årsjubileumsnummer 14. desember 2004. Eksemplarer av avisa/boka kan kjøpes på Føyka.

Hoppsporten i Asker siste 15 år:
V-stil, lange svev og jakt etter snø

Av Tor Dølvik

Skihopping og kombinert er en av de tradisjonsrike øvelsene i Asker Skiklubb. Helt siden skiklubbens barndom har skihopping vært en aktivitet med stor tiltrekningskraft på ungdommen. Hoppmiljøet i Asker har til alle tider fostret utøvere som hevder seg skarpt på nasjonalt og internasjonalt plan. Mange Askergutter har satt utfor i Holmenkollen, til det berømte kollenbrølet. Vi venter fortsatt på at den første jenta fra Asker skal gjøre det samme. Dagens rekruttering gir håp om at jentehopping kan få fotfeste også her. Asker har vært en pioner innenfor jentefotball, kanskje kan vi også bli det innenfor jentehopping? I dagens hoppmiljø føres tradisjonene videre. Hoppgruppa prioriterer lek og moro for alle som har lyst til å prøve seg i bakkene. Og vi forsøker å legge til rette for at toppidrettsutøverne skal få utvikle seg videre. På terskelen til hoppsesongen 2005 ser det ut til at vi lykkes brukbart med både topp og bredde. I skiklubbens 115. år er hoppsporten i framgang i Asker.


Hopprevolusjon og utstyrendringer
Hopperne i Asker har lært seg å henge med i hoppsportens rivende tekniske og stilmessig utvikling de siste 15 årene. Skihoppere har til alle tider jaktet etter mer effektiv hoppteknikk og aerodynamisk svevposisjon. Skihopping dreier seg om å omsette fart og kraft gjennom en rytmisk bevegelse ut fra hoppet, til høyde og fremdrift over kulen og flygedyktighet lengst mulig ned i bakken. Da den svenske skihopperen Jan Bokløv svevde ned unnarennet i Calgary under olympiske leker i 1988, var det mange norske TV-tittere som smilte skjevt over den hjelpeløse skiføringen. Men Bokløv revolusjonerte hoppsporten med sin nye V-stil, slik østtyskerne gjorde på 1970-tallet da de overrasket konkurrentene med å holde armene bak i tilløpet, og slik finnene gjorde med sin aerodynamiske finnestil på 1950-tallet.

Også Askerhopperne måtte ta sine første nølende hopp med V-stil tidlig på 90-tallet, og ganske raskt ble stilen enerådende. Siden den gang er hoppskiene blitt lettere, bredere og lengre, hoppdressene lages av stadig nye materialer, og bindingene ligner svært lite på den tradisjonelle kandaharbindingen med wire. Alt dette gjør at dagens utøvere hopper lengre enn før med atskillig lavere fart og høyde.

Levende hoppinteresse, men snøfattige vintre og mange avlysninger
Rekrutteringen til hoppsporten har vært labrere de siste femten årene enn tilfellet var før, både i Asker og på landsbasis. Snøfattige vintre må ta en del av skylden, men også konkurransen fra andre idretts- og fritidstilbud. Mens skihopping tidligere var en av få muligheter for ungdom til å teste ut spenning og mestring gjennom vinteridrett, er det i dag et vell av tilbud både innendørs og utendørs. Men hoppsporten har et stort rekrutteringspotensial, noe vi merker så snart det har vært noen snørike vintre i Asker.

Solvangbakkene var hoppgruppas rekrutteringsanlegg gjennom 1960-, 70 og 80-årene. Her ble klubbmesterskapene holdt i alle klasser, og hoppgruppa arrangerte det årlige Solvangrennet med stor deltakelse. Det siste Solvangrennet ble arrangert i januar 1994, mens det måtte avlyses pga snømangel de påfølgende årene, før arrangementet ble skrinlagt for godt etter at bakkene hadde forfalt og grodd igjen.

I 2002 påtok hoppgruppa seg igjen å gjennomføre et hopprenn i Asker, og havnet på skiforbundets terminliste med ”Holmenrennet” i Holmenbakkene. Rennet hadde 50 deltakere første gangen i 2002, da vi akkurat klarte å avvikle arrangementet før mildværet skapte vanndammer på slettene og bakken ble stengt for resten av sesongen. I 2003 og 2004 har arrangementet vokst til å bli et av de største hopp- og kombinertrennene i Osloområdet.

Hoppgruppas klubbmesterskap har levd en omskiftelig tilværelse de siste femten årene. Det er blitt lagt inn som en del av renn i andre bakker, men har også vært holdt i Holmenbakken, Lønnebergbakkene på Raufoss, på Ringkollen (1998), i Jardarkollen (2000 og 2001) og de seneste årene i Holmenbakken (1999, 2003 og 2004).

Talenter og storhoppere kom og gikk
Det har vært mange utøvere innom hoppgruppa i løpet av den siste femtenårsperioden. De siste årene har vi vært ca 35 utøvere. Mange talenter har kommet og gått, - noen færre har satset seriøst gjennom junior- og senioralder. Det gjelder: Aage Hagen (kombinert), Eirik Hagen, Knut Müller, Per Christian Næsset, Carl Sigurd Synvis (kombinert), Erik Bekkevar, Jon Kristian Slettebø, Johan Aaserud, Bård Næss, Erik Renmælmo, Henrik Olimb, Terje og Tom Hilde, Vegard Swenssen og Torgeir Anzjøn. Disse utøverne har alle markert seg med sterke resultater.

Et viktig grunnlag for mange av disse utøverne, har vært at de gikk på skigymnas, og dermed fikk anledning til å kombinere videre skolegang med seriøs satsing på idrett. De første utøverne som startet på skigymnas var Knut Müller i 1990, Per Christian Næsset i 1991, Carl Sigurd Synvis i 1993 (alle på NTG). Senere dro andre til Trondheim og Heimdal videregående skole: Erik Bekkevar (1994), Jon Kristian Slettebø, Johan Aaserud og Bård Næss (1995). Erik Renmælmo begynte på NTG i 1997 og ble etterfulgt av Vegard Swensen i 2002. Terje Hilde begynte samme år på toppidrettslinjen på Wang videregående skole i Oslo, og får der et tilbud på linje med skigymnasene, i tett samarbeid med Norges største hopp- og kombinertteam Kollenhopp. Året etter fikk Terje følge av boren Tom Hilde på Wang.


Holmenkollen Minihopp
Hoppgruppa arrangerte i en årrekke på 1980- og 90-tallet verdens største hopprenn for gutter og jenter i alderen 6-11 år i selveste Holmenkollen. I 1998 ble Holmenkollen Minihopp arrangert for 12. og siste gang. Fra sin opprinnelse i 1984 hadde arrangementet vokst i et tempo som de færreste hadde trodd frem til 1988, hvor det var over 1000 deltagere. Snøløse vintre og utbygging av Holmenkollen gjorde at arrangementet ikke lot seg gjennomføre i tre sesonger. Da de permanente bakkene sto ferdig i 1992, ble Holmenkollen Minihopp igjen et arrangement som var en naturlig avslutning på hoppsesongen, enten man kom fra Arendal, Hurdal eller Vinstra. Mange av landets beste skihoppere på 1980- og 90-tallet deltok i Holmenkollen Minihopp som barneutøvere: Kristian Brenden, Henning Stensrud, Lasse Ottesen, Bjørn Einar Romøren m. fl.

Rennleder Arve Bekkevar sendte følgende pressmelding ut 12.februar 1999:
”På grunn av utbygningsarbeidene i Holmenkollen, er arrangøren av Holmenkollen Minihopp '99, Asker Skiklubb, nødt til å avlyse årets renn den 6. mars. Både Skiforeningens assisterende generalsekretær Rolf Nyhus og rennleder Arve Bekkevar beklager sterkt avlysningen, da de vet at hundrevis av jenter og gutter fra hele østlandsregionen har sett frem mot dette rennet. Selv om en avlysning er en svært tung beslutning å ta, var ikke dette så vanskelig i år, da utøvernes sikkerhet må prioriteres foran alt annet. Når utbygningen av bakken er ferdig i løpet av 1999, håper både Skiforeningen og Asker Skiklubb at det kan ønskes velkommen til nye Holmenkollen Minihopp i det nye årtusen.”

Høsten 2002 tok hoppgruppa initiativ til å gjenopplive Minihopp, men etter en rekke møter og befaringer kom hoppstyret fram til at de praktiske utfordringene var uoverstigelige, slik Holmenkollbakken var blitt etter siste ombygging.

Ildsjeler og tillitsvalgte
En rekke personer har dratt lasset i hoppgruppa den siste femtenårsperioden. Følgende personer har hatt et hovedansvar eller påtatt seg store oppgaver gjennom flere år: Ellen Müller, Jørn Erik Aaserud, Arve Bekkevar, Ola og Wenche Renmælmo, Per-Ole Næsset, Christian Næss, Helge Næss, Bjørn Sagfossen, Tor Dølvik, Knut Kjennerud.

Anleggsituasjonen

Da gamle hoppbakkene i Asker er i ferd med å forsvinne. Tidligere var det aktive hoppgrupper i flere idrettslag i Asker og alle hadde hver sin hjemmebakke. Frisk hadde Myrabakken og Granerudbakken. Heggedal IL hadde Fossekneika og Transformatorbakken, mens Holmen IF hadde Holmenbakkene, der 60-metersbakkene på 1960-og 70-tallet trolig var en av landets mest brukte hoppanlegg. I tillegg hadde altså Asker Skiklubb Solvangbakkene og Askeladden på Føyka. Av alle disse anleggende er det i dag bare Holmenbakkene (K8 – K43) og Tranformatorbakken i Heggedal som eksisterer. Solvangbakken skal rives og det samme er planlagt for 60-metersbakken på Holmen. Hoppgruppa i Asker Skiklubb er nå den eneste aktive hoppgruppa i Asker, og rekrutterer utøvere fra Nesøya og Billingstad i øst til Dikemark og Heggedal i vest. De fem minste bakken på Holmen (K-8 – K43) driftes nå av hoppgruppa i Asker.